Senjahopen

Etter sju album, hundrevis av konserter og tusenvis av klistremerker på de utenkeligste steder er det ingen tvil om at alle rockeinteresserte her på berget har hørt om Senjahopen. Men det er ikke dermed sagt at de har sett dem spille live. På det sentrale østland driver de stort sett med veldig, veldig eksklusive opptredener. Men når forespørselen kom fra byen bandet omtaler som «Østlandets Tromsø» så var de ikke vanskelige å be. 

Musikalsk befinner Senjahopen seg i et slags landskap preget av energisk 70-talls britisk pubrock blandet med amerikansk countryrock. Men etter å ha tilsatt en solid skvett visetradisjon og mye godt humør har de endt opp med sin egen umiskjennelige lurvete og vindskeive vri. Noe de nordnorsk-språklige tekstene er med på å befeste. Her blir både livets blytunge realiteter og uutholdelige letthet kjørt i betraktningskværna, og selv om skråblikket og humoren sitter løst er det alltid et bakteppe av alvor. Og vice versa.